Det foreligger svært få estimater over antall arbeidstakere som for tiden er utsatt for etylendibromid (1,2-dibrometan) i EU. I 2006 ble det anslått at om lag 8 000 arbeidstakere var utsatt for etylendibromid på tvers av alle bransjer i EU. Arbeidsrelatert eksponering skjer hovedsakelig gjennom innånding av damp og hudkontakt. Etylendibromid er harmonisert klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (antatt kreftfremkallende). Den forventede helseeffekten etter kronisk eksponering for etylendibromid hos arbeidstakere er et kreftfremkallende stoff på kontaktstedet. Hos mennesker forårsaker etylendibromid også effekter på reproduksjonssystemet hos menn (en nedgang i flere sædparametere).
Hvor risiko oppstår
Historisk sett ble etylendibromid hovedsakelig brukt som et blyfjernende tilsetningsstoff i bensin. Denne bruken avtok etter EUs forbud mot blyholdige drivstoff, selv om etylendibromid fortsatt brukes som blyfjerner i fly- og racerdrivstoff. Tidligere ble det også mye brukt i jordbruket som plantevernmiddel og som en bestanddel i jord- og kornbegassingsmidler.
I dag brukes etylendibromid som et ikke-brennbart løsningsmiddel for voks, harpiks og gummi, i preparater for skadedyrbekjempelse og i fargestoffpreparater. Det fungerer også som et mellomprodukt i fremstillingen av visse organiske kjemikalier, for eksempel ved syntese av vinylbromid.
Kjemisk industri er den sektoren med høyest eksponering for etylendibromid, og prosessoperatører og teknikere innen kjemiske prosesser, batch- eller destillasjonsprosesser (f.eks. vedlikehold, formulering, prosess) er de yrkene som er mest utsatt. Oppgaver knyttet til blandings- og vulkaniseringsprosesser er de som gir særlig grunn til bekymring. Eksponering kan også forekomme innen teknisk prøving og analyse samt innen forskning og utviklingsarbeid (analytiske kjemikere, laboratorieteknikere osv.).
Mer om stoffet
Etylendibromid er en fargeløs, tung væske med en svakt søt, kloroformlignende lukt. Den er løselig i vann og blandbar med de fleste organiske løsemidler. Etylendibromid stammer hovedsakelig fra menneskelige aktiviteter. Etylendibromid er svært mobil og kan forekomme i grunnvannet. Det er fastsatt en EU-omfattende, bindende grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 0,8 mg/m³ i luften.
Helserisikoer som kan oppstå
Yrkesmessig eksponering for etylendibromid skjer vanligvis gjennom innånding av damp. Etylendibromid tas imidlertid også opp gjennom huden.
Kortvarig eksponering for etylendibromid kan forårsake skade på hjertet, lungene, nyrene og huden.
Det foreligger ingen pålitelige opplysninger om hvorvidt etylendibromid forårsaker kreft hos mennesker, men stoffet er et kraftig kreftfremkallende stoff som virker på flere steder i kroppen hos dyr. Studiene tyder på at langvarig eksponering for dette stoffet kan forårsake kreft i nese og lunger samt ha skadelige effekter på reproduksjonsevnen og fruktbarheten hos arbeidere.
Hva du kan gjøre
Det beste tiltaket for å eliminere eksponeringsrisikoen er å erstatte stoffet med tryggere alternativer som ikke inneholder etylendibromid, eller å endre prosessene. Der det ikke er mulig å erstatte etylendibromid, eller når det oppstår som et biprodukt, må du iverksette tiltak for å redusere eksponeringen.
Den mest effektive måten å unngå eksponering for etylendibromid på er å utvikle og ta i bruk automatiserte eller lukkede systemer der det ikke forekommer direkte kontakt med arbeidstakeren på grunn av fysisk avskjerming. Etylendibromid bør produseres i lukkede systemer med dampoppsamling, transporteres i lukkede rør og ved bruk av koblingsdeler med lav utslippsrate for å minimere utslipp under overføring. Etylendibromid bør oppbevares på steder som er beskyttet mot fysisk skade og adskilt fra kjemisk aktive metaller.
Der det ikke er teknisk mulig å erstatte etylendibromid og det ikke er gjennomførbart å arbeide i en lukket prosess, må det iverksettes tekniske tiltak for å sikre at arbeidstakernes eksponeringsnivå reduseres til et så lavt nivå som det er teknisk mulig.
Dette omfatter bruk av lokal avtrekksventilasjon og generell fortynningsventilasjon. Gjennomfør tiltak for å sikre god generell hygiene på arbeidsplassen, med regelmessig rengjøring og hygienisk oppbevaring. Etter den innledende eksponeringsmålingen for risikovurdering bør det gjennomføres periodiske eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de tekniske tiltakene som er iverksatt, er effektive, eller om det er behov for ytterligere tiltak.
Å strengt begrense tiden arbeidstakerne tilbringer i eksponerte arbeidsmiljøer (f.eks. gjennom skiftordninger) og å innskrenke tilgangen til slike arbeidsplasser er viktige organisatoriske tiltak for å redusere eksponeringen. Arbeidstakerne må informeres om de mulige risikoene knyttet til oppgaver som involverer etylendibromid. Arbeidsgivere bør regelmessig gi dem opplæring og veiledning i hvordan de skal arbeide sikkert med etylendibromid. Sørg for tilstrekkelige vaske- og toalettfasiliteter, og gi arbeidstakerne god tid til å gjennomføre hygienetiltak.
Det kreves medisinsk helseovervåking av arbeidstakere som utsettes for farlige stoffer, og de bør derfor oppfordres til å melde fra om eventuelle tidlige symptomer, for eksempel symptomer som påvirker hjertet, lungene, nyrene og huden.
Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker. Det anbefales å iverksette beskyttelsestiltak for å redusere hudopptaket av etylendibromid på grunn av risikoen for hudabsorpsjon. Personlig verneutstyr bør kun brukes som en siste utvei og kun betraktes som en midlertidig løsning, etter at alle mulige tekniske og organisatoriske tiltak er uttømt.
Kilder: ECHA, IOM, RAC, EC
