Det anslås at 1,2 millioner heltidsansatte i EU er involvert i sveisearbeid og relaterte aktiviteter. Røyk og støv som genereres under sveiseprosessen, kan potensielt inneholde kreftfremkallende forbindelser av krom VI, nikkel og kobolt og andre farlige stoffer.

Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (gruppe 1) av IARC. Arbeid som sveiser er anslått å være forbundet med en betydelig økning i risikoen for lungekreft, noe som kan forårsakes av innånding av støv og røyk fra sveisemetaller.

Hvor risiko oppstår

Sveiserøyk dannes når metaller varmes opp over kokepunktet (fordamper) og dampene raskt kondenserer til svært fine partikler (faste partikler eller støv). De viktigste metallene som brukes i Europa, er stål (ulegert og lav- og middelslegert), rustfritt stål (støpejern og nikkelbasert) samt aluminium og aluminiumlegeringer.

Gasssveising, lysbuesveising, strålesveising, myklodding, hardlodding, lodding, termisk skjæring eller kullbuemeisling, flammeretting og termisk sprøyting er de mest relevante sveiseprosessene som kan generere kreftfremkallende støv og røyk.
Eksponering for sveiserøyk forekommer i flere sektorer, for eksempel skipsbygging, bil- og maskinteknikk, bygg og anlegg (f.eks. broer, trapper, balkonger), rørleggerarbeid, transport og telekommunikasjon. Yrkesgruppene er hovedsakelig sveisere, flammeskjærere og metallarbeidere og de som arbeider i nærheten.

Mer om stoffet

Hvilken type sveiseprosess som brukes, påvirker arten og omfanget av farlige stoffer som produseres i støv og røyk. Røyken fra sveise- og varmskjæringsprosesser er en varierende blanding av farlige stoffer som kan pustes inn. Sammensetningen av sveiserøyken avhenger av grunn- og tilsatsmaterialet og sveiseteknikken. De sveiseteknikkene som har høyest utslipp, er lasersveising med tilsatsmaterialer, MIG (massiv tråd, nikkel, nikkelbaserte legeringer), MAG (massiv tråd og rørtråd med og uten beskyttelsesgass), laserskjæring, autogen flammeskjæring, plasmaskjæring, lysbuesprøyting og flammesprøyting. Potensielt kreftfremkallende stoffer som frigjøres under sveiseprosesser, er forbindelser av beryllium, kadmium, krom VI, kobolt og nikkel.

Farer som kan oppstå

Akutt eksponering for sveiserøyk og gasser kan føre til irritasjon i øyne, nese og hals, svimmelhet og kvalme samt metallrøykfeber. Langvarig eksponering for sveiserøyk kan forårsake lungeskader og ulike typer kreft, blant annet i lunger, strupehode og urinveier. De viktigste ikke-kreftrelaterte sykdommene er akutte eller kroniske effekter i luftveiene, som KOLS, yrkesastma og sveiselunge. UV-lys som avgis under sveising, kan imidlertid også forårsake føflekkreft i øyet. Røyk som frigjøres under sveising av bløtt stål (og tilstedeværelsen av mangan i stålet), kan føre til nevrologiske symptomer som ligner på Parkinsons sykdom. Disse symptomene omfatter tale- og balanseforstyrrelser.

Hva du kan gjøre

Det nøyaktige risikonivået ved sveiserøyk avhenger av tre faktorer: hvor giftig røyken er, hvor konsentrert den er, og hvor lenge du puster den inn. Kan røyken elimineres ved å bytte til en kald prosess (f.eks. giljotin), eller kan man bruke andre forbruksmaterialer (renere sveisestaver/tråder)? Hvis ikke, er den beste løsningen å minimere røyken ved å legge om arbeidet og revurdere teknikkene og materialene som brukes, f.eks. den utsugde sveisepistolen. En annen løsning kan være å installere effektive generelle og lokale ventilasjonssystemer (LEV) og riktig plassering (stå i motvind). Hvis det ikke er mulig å sørge for tilstrekkelig kontroll med LEV, eller hvis det ikke er praktisk mulig å sørge for LEV, bør arbeiderne bruke egnet åndedrettsvern. For arbeid på opptil en time anbefales en FFP3 engangsmaske eller halvmaske med P3-filter. Ved arbeid av lengre varighet skal det brukes batteridrevet, luftmatet verneutstyr med en minimum tilordnet beskyttelsesfaktor på 20 (APF20). Sørg for at RPE må testes for ansiktstilpasning. Ved sveising utendørs vil ikke LEV fungere, så arbeiderne bør bruke egnet RPE for å kontrollere eksponeringen. Sveisere bør forstå farene ved materialene de arbeider med. Det anbefales å undersøke om arbeidstakerne rapporterer tidlige symptomer.

Referanser: Rapport fra konsekvensanalyse, ECHA-studierapport, EU-OSHA, HSE, IARC