Facts om Sveiserøyk

Det anslås at 1,2 millioner heltidsansatte arbeider med sveising og tilknyttede aktiviteter i hele EU. Røyk og støv som dannes under sveiseprosessen kan potensielt inneholde kreftfremkallende stoffer av Krom VI, nikkel og kobolt samt andre farlige stoffer.

Sveiserøyk er klassifisert som kreftfremkallende stoff for mennesker (gruppe 1) av IARC. Det anslås at yrket som sveiser er forbundet med en betydelig økning i risikoen for lungekreft, noe som kan skyldes innånding av støv og røyk fra sveising av metaller.

Hvor risiko oppstår

Sveiserøyk dannes når metaller oppvarmes til over kokepunktet (fordampes) og dampene raskt kondenserer til svært fine partikler (faste partikler eller støv). De viktigste metallene som brukes i Europa er stål (ulegeret og lav- til middelslegert), rustfritt stål (støpejern og nikkelbasert) samt aluminium og aluminiumslegeringer.

Gassveising, lysbuesveising, strålesveising, myk lodding, hard lodding, hardlodding, termisk skjæring eller utskjæring, flammestrekking og termisk sprøyting er de mest relevante sveiseprosessene der det kan dannes kreftfremkallende stoffer og røyk.
Sveiserøyk forekommer i flere sektorer, som skipsbygging, bil- og maskinindustri, bygge- og anleggsvirksomhet (f.eks. broer, trapper, balkonger), VVS-arbeid, transport og telekommunikasjon. Yrker som er mest utsatt er hovedsakelig sveisere, gassskjærere og metallarbeidere samt arbeidere som arbeider i nærheten.

Mer om stoffet

Hvilken type sveiseprosess som benyttes, vil påvirke arten og omfanget av farlige stoffer som dannes i støv og røyk. Røyken som avgis ved sveising og varmskjæring, er en varierende blanding av farlige stoffer som kan inhaleres. Sammensetningen av sveiserøyk avhenger av grunn- og tilsetningsmaterialet samt sveiseteknikken. Sveiseteknikker som har de høyeste utslippsnivåene er lasersveising med tilsetningsmaterialer, MIG (massivtråd, nikkel, nikkelbaserte legeringer), MAG (massivtråd og fluxfylt med og uten beskyttelsesgass), laserskjæring, autogen flammeskjæring, plasmaskjæring, lysbuesprøyting og flammesprøyting. Kreftfremkallende stoffer som potensielt kan frigjøres under sveiseprosesser er forbindelser av beryllium, kadmium, krom VI, kobolt og nikkel.

Farer som kan oppstå

Akutt eksponering for sveiserøyk og gasser kan føre til irritasjon i øyne, nese og hals, svimmelhet og kvalme, samt metallrøykfeber. Langvarig eksponering for sveiserøyk kan forårsake lungeskader og ulike typer kreft, blant annet i lunge, strupehode og urinveier. De viktigste ikke-kreftrelaterte sykdommene er akutte eller kroniske effekter i luftveiene, som KOLS, yrkesastma og sveiserlunge. UV-lys som avgis under sveising kan imidlertid også forårsake øyemelanom. Sveiserøyk som frigjøres under sveising av mykt stål (og tilstedeværelsen av mangan i stålet), kan føre til nevrologiske symptomer som ligner på Parkinsons sykdom. Disse symptomene inkluderer tale- og balanseforstyrrelser.

Hva du kan gjøre

Den nøyaktige risikoen ved sveiserøyk avhenger av tre faktorer: hvor giftig røyken er, hvor konsentrert den er og hvor lenge man puster den inn. Kan røyken elimineres ved å bytte til en kald prosess (f.eks. giljotin) eller kan man bruke andre forbruksvarer (renere stenger/tråder)? Hvis ikke, er den beste løsningen å minimere røyken ved å omorganisere arbeidet og revurdere teknikkene og materialene som brukes, for eksempel den uttrekkbare sveisepistolen. For det andre kan løsninger være installasjon av effektive generelle og lokale ventilasjonssystemer (LEV) og riktig plassering (stå i medvind). Hvis det ikke er mulig å oppnå tilstrekkelig kontroll med LEV, eller hvis det ikke er rimelig praktisk å installere LEV, bør arbeidstakerne bruke egnet åndedrettsvern (RPE). For arbeid som varer opptil en time anbefales en engangsmaske av typen FFP3 eller en halvmaske med P3-filter. For arbeid av lengre varighet bør batteridrevet, lufttilført verneutstyr brukes, med en minimum tilordnet beskyttelsesfaktor på 20 (APF20). Sørg for å gjennomføre en ansiktstest for RPE. Ved sveising utendørs vil ikke LEV fungere, så arbeidstakere bør bruke egnet RPE for å kontrollere eksponeringen. Sveisere bør forstå farene ved materialene de arbeider med. Det anbefales å undersøke saken dersom arbeidstakere rapporterer tidlige symptomer.

Referanser: Rapport fra konsekvensutredningen, ECHA-rapport, EU-OSHA, HSE, IARC