Fakta om Brukte mineraloljer

Fakta om Brukte mineraloljer

I EU anslås det at ca. 1 million arbeidstakere er eksponert for mineraloljer i form av brukte motoroljer. Brukte motoroljer er klassifisert som kreftfremkallende for mennesker (gruppe 1) av IARC, noe som betyr at de er kjent for å kunne forårsake hudkreft hos mennesker.

Den viktigste eksponeringsveien, og som de viktigste patologiene eller skadevirkningene er knyttet til, er den dermale eksponeringsveien, noe som betyr at eksponering skjer når huden blir forurenset med brukte mineraloljer. Eksponering for denne typen oljer kan forårsake hudkreft. Eksponering ved innånding er usannsynlig.

Hvor risiko oppstår

Brukt motorolje finnes i alle kjøretøy eller maskiner med forbrenningsmotor, som biler og mopeder, diesellokomotiver, skipsmotorer, fly og bærbare maskiner, inkludert motorsager og gressklippere. Den finnes også der avfall fra vedlikehold av slike motorer håndteres, enten for behandling og avhending eller for gjenbruk eller gjenvinning. Brukte motoroljer gjenbrukes som tilsetningsstoffer i sementproduksjon og som bindemiddel i gummiasfalt til veibygging.

De som er mest utsatt for å bli eksponert for motoroljeavfall, er de som er involvert i vedlikehold, reparasjon eller justering av disse motorene. Det er særlig bilmekanikere eller andre som arbeider med utstyr med forbrenningsmotor, og de som tapper av motorolje eller kommer i kontakt med impregnerte deler, som er mest utsatt.

Andre yrkesgrupper som er utsatt for risiko for hudeksponering for brukte motoroljer, er de som arbeider med gjenvinning, regenerering eller resirkulering av bilavfall, for eksempel skraphandlere og avfallsforvaltere som har ansvar for innsamling av brukte motoroljer.

Mer om stoffet

Mineraloljer som tidligere har blitt brukt i forbrenningsmotorer, er raffinerte petroleumsprodukter med kjemiske tilsetningsstoffer som brukes til å smøre og kjøle ned de bevegelige delene i motoren, samt til å beskytte metaller mot korrosjon.

PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) anses å være årsaken til kreftfremkallende egenskaper. Ubrukte mineralske motoroljer har et svært lavt innhold av PAH og anses derfor ikke for å være kreftfremkallende, men ved bruk i forbrenningsmotorer skjer det endringer i oljesammensetningen, hovedsakelig på grunn av økt temperatur og akkumulering av uforbrente drivstoffrester og forbrenningsprodukter, samt tilstedeværelse av luft.

Disse endringene i sammensetningen fører til en betydelig økning (blant andre kjemiske arter) i PAH-innholdet, noe som øker faren ved bruk av oljene. PAH-innholdet øker med tiden oljen brukes i motoren, og også med antall kilometer oljen brukes.

Farer som kan oppstå

Når huden blir impregnert med brukte motoroljer, enten direkte eller gjennom kontakt med tilsmussede klær, kan det oppstå irritasjon og allergiske reaksjoner. Det er også observert effekter som eksem, overflødig olje på huden og akne. I tillegg har det, som nevnt ovenfor, vist seg at dermal eksponering for brukte motoroljer kan forårsake hudkreft, observert i pungen (skrotum). Kreft i pungen er en sjelden sykdom som kun er forbundet med yrkeseksponering. Det var den første yrkessykdommen som ble beskrevet, og den var forbundet med feieryrket.

Hva du kan gjøre

Den beste løsningen er å kontrollere eksponeringen ved å eliminere eller erstatte stoffet. Siden PAHs stammer fra forbrenningsprosesser, er det imidlertid ikke enkelt å eliminere eller erstatte dette stoffet. Det er derfor viktig å innkapsle kilden for å redusere hudeksponeringen, som hovedsakelig skyldes lekkasje, sprut eller impregnerte overflater.

For de vanligste motorvedlikeholdsoppgavene er det ikke mulig å bruke et lukket system, ettersom det kreves manuell inngripen fra den som utfører oppgavene. Det er imidlertid mulig å installere trakter som samler opp spilloljen fra et sted svært nær utløpet, og som forhindrer sprut på hud, øyne, klær eller nærliggende overflater. Oppsamlingsbeholdere for spillolje bør være utformet slik at de forhindrer lekkasje eller sprut.

Det er spesielt viktig å etablere og overvåke sikre håndteringsprosedyrer, både for selve oljen og for de impregnerte delene, inkludert bruk av filler for tilsmussede absorbenter eller papir og egnede beholdere for avfallet.

Når det utføres manuelle operasjoner som kan føre til hudkontakt med brukt olje, skal det som hovedregel brukes vernehansker og vernebriller, avhengig av de spesifikke teknikkene som brukes, og i henhold til risikovurderingen. Hanskene skal være laget av et materiale som er ugjennomtrengelig for agens, for eksempel vinyl eller nitril, og dekke hele håndflaten.
Generelt skal engangshansker kastes hver gang arbeidstakeren tar dem av seg. Hvis gjenbrukbare hansker brukes, bør de vaskes grundig før de tas av, for å unngå at hendene blir misfarget når hansken tas av og deretter påføres kontaminert hud på nytt. Ved valg av den mest hensiktsmessige hansketypen bør det imidlertid tas hensyn til om det håndteres andre farlige produkter, eller om det er nødvendig å beskytte mot andre farer som brannskader, kutt, punktering osv.

Ved vedlikeholdsarbeid der kjøretøyet må løftes for å få tilgang til undersiden, er det nødvendig med vernebriller for å beskytte øynene mot sprut. Ansiktsskjermer kan også brukes.

Grenseverdier

EU
Ukjent, men nasjonale grenser kan gjelde.

Østerrike

EU directive
Belgia
EU directive
Bulgaria
EU directive
Kroatia
EU-direktiv
Tsjekkia
EU-direktiv
Kypros
EU-direktiv
Danmark
EU-direktiv
Estland
EU-direktiv
Finland
EU-direktiv
Frankrike
EU-direktiv
Tyskland
EU-direktiv
Hellas
EU-direktiv
Ungarn
EU-direktiv
Island
EU-direktiv
Irland
EU-direktiv
Italia
EU-direktiv
Latvia
EU-direktiv
Litauen
EU-direktiv
Luxembourg
EU-direktiv
Malta
EU-direktiv
Nederland
EU-direktiv
Nord-Makedonia
EU-direktiv
Norge
EU-direktiv
Polen
EU-direktiv
Portugal
EU-direktiv
Romania
EU-direktiv
Serbia
EU-direktiv
Slovakia
EU-direktiv
Slovenia
EU-direktiv
Spania
EU-direktiv
Sverige
EU-direktiv
Tyrkia
EU-direktiv

Referanser: cancer.gov, EFSA, IARC, EC, NIOSH, OSHA, CAREX

September 19, 2025
Vær oppmerksom på at du for dette kreftfremkallende stoffet må være mer forsiktig når du skal bestemme potensiell hudkontakt og hvordan du skal ta hensyn til hudeksponering i din risikoreduksjonsstrategi.
Generelle fakta

Facts om kreftfremkallende stoffer:

  • De direkte kostnadene ved eksponering for kreftfremkallende stoffer på arbeidsplassen i Europa er anslått til 2,4 milliarder euro per år.
  • Hvert år får rundt 120 000 personer kreft på grunn av eksponering for kreftfremkallende stoffer på jobben
  • Årlig dør mer enn 100 000 mennesker på grunn av Arbeidsrelatert kreft.

Innholdsfortegnelse

Sign up for our newsletter to become part of our community. Or follow us on LinkedIn and join the conversation!
Meld deg på nyhetsbrevet vårt for å bli en del av fellesskapet vårt. Eller følg oss på LinkedIn og bli med i samtalen!