I EU anslås det at rundt 1 million arbeidstakere utsettes for mineraloljer i form av brukt motorolje. Brukt motorolje er klassifisert som kreftfremkallende stoff for mennesker (gruppe 1) av IARC, noe som betyr at det er kjent at den forårsaker hudkreft hos mennesker.
Den viktigste eksponeringsveien, og den som de viktigste sykdomstilstandene eller bivirkningene er knyttet til, er hudveien, noe som betyr at eksponering skjer når huden kommer i kontakt med brukte mineraloljer. Eksponering for denne typen oljer kan forårsake hudkreft. Eksponering ved innånding er lite sannsynlig.
Hvor risiko oppstår
Brukt motorolje finnes i alle kjøretøy og maskiner med forbrenningsmotor, som biler og mopeder, diesellokomotiver, skipsmotorer, fly og håndholdt maskineri, blant annet motorsager og gressklippere. Den finnes også der avfall fra vedlikehold av slike motorer håndteres, enten for behandling og avhending eller for gjenbruk eller gjenvinning. Brukt motorolje gjenbrukes som tilsetningsstoffer i produksjonen av sement og som bindemiddel i gummigranulat til asfalt for bygge- og anleggsvirksomhet.
De som har størst sannsynlighet for å bli utsatt for brukt motorolje, er de som arbeider med vedlikehold, reparasjon eller justering av slike motorer. Spesielt er bilmekanikere og andre som arbeider med utstyr som har forbrenningsmotor, samt ved arbeid som innebærer tømming av motorolje eller kontakt med oljeforurensede deler, mest utsatt.
Andre yrker der det er fare for hudkontakt med brukt motorolje, er yrker knyttet til gjenvinning, regenerering eller resirkulering av bilavfall, for eksempel arbeidskraft på skraphandler og avfallshåndterere som har ansvar for innsamling av brukt motorolje.
Mer om stoffet
Brukte mineraloljer som tidligere har blitt brukt i forbrenningsmotorer, er raffinerte petroleumsprodukter med kjemiske tilsetningsstoffer som brukes til å smøre og kjøle de bevegelige delene i motoren, samt til å beskytte metallene mot korrosjon.
PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) anses å være kreftfremkallende stoffer. Brukte mineraloljer har et svært lavt PAH-innhold og anses derfor ikke å være kreftfremkallende stoffer; under bruk i forbrenningsmotorer oppstår det imidlertid endringer i sammensetningen, hovedsakelig på grunn av økte temperaturer og opphopning av uforbrente drivstoffrester og forbrenningsprodukter, sammen med tilstedeværelsen av luft.
Disse endringene i sammensetningen fører til en betydelig økning (blant andre kjemiske forbindelser) i PAH-innholdet, noe som øker faren ved bruk av oljene. PAH-innholdet øker med hvor lenge oljen har vært i bruk i motoren, og også med antall kilometer oljen har vært i bruk.
Farer som kan oppstå
Når huden kommer i kontakt med brukt motorolje, enten direkte eller gjennom kontakt med oljeflekker på klær, kan det oppstå irritasjon og allergiske reaksjoner. Man har også observert symptomer som eksem, overflødig olje på huden og akne. I tillegg har det, som nevnt ovenfor, vist seg at hudeksponering for brukt motorolje kan forårsake hudkreft, observert i pungen. Kreft i pungen er en sjelden sykdom, som kun er forbundet med yrkesmessig eksponering. Det var den første yrkessykdommen som ble beskrevet, og den ble knyttet til yrket som skorsteinsfeier.
Hva du kan gjøre
Den beste løsningen er å begrense eksponeringen ved å fjerne eller erstatte stoffet. Siden PAH-forbindelser stammer fra forbrenningsprosesser, er det imidlertid ikke enkelt å fjerne eller erstatte dette stoffet. Det er derfor avgjørende å innkapsle kilden for å redusere hudeksponering, som hovedsakelig skyldes lekkasjer, sprut eller impregnerte overflater.
For de vanligste vedlikeholdsoppgavene på motorer er det ikke mulig å bruke et lukket system, da det kreves manuell inngripen fra den som utfører oppgavene. Det kan imidlertid installeres traktsystemer for oppsamling av spillolje svært nær utløpet, noe som forhindrer sprut på hud, øyne, klær eller overflater i nærheten. Oppsamlingsbeholdere for spillolje bør utformes slik at de forhindrer lekkasje eller sprut.
Det er særlig viktig å fastsette og føre tilsyn med prosedyrer for sikker håndtering, både av selve oljen og av de oljeforurensede delene, herunder bruk av kluter til å fjerne forurenset absorberende materiale eller papir, samt egnede beholdere til oppbevaring av avfallet.
Når det utføres manuelle oppgaver som kan føre til hudkontakt med brukt olje, bør det som hovedregel brukes vernehansker og vernebriller, avhengig av de konkrete teknikkene som benyttes og i henhold til det som fremgår av risikovurderingen. Hanskene bør være laget av et stoff som ikke slipper gjennom kjemikalier, for eksempel vinyl eller nitril, og dekke hele håndflaten.
Generelt bør engangshansker kastes hver gang arbeideren tar dem av. Dersom det brukes gjenbrukbare hansker, bør de vaskes ordentlig før de tas av, for å unngå flekker på hendene ved avtak og påfølgende påføring av hansken på forurenset hud. Ved valg av den mest hensiktsmessige type hanske bør det imidlertid tas hensyn til om andre farlige produkter håndteres, eller om det er nødvendig å beskytte mot andre farer som for eksempel brannskader, kutt, stikk osv.
Ved vedlikeholdsarbeid der kjøretøyet må løftes for å få tilgang til undersiden, er det påbudt å bruke vernebriller for å beskytte arbeidernes øyne mot sprut. Ansiktsskjerm kan også brukes.