Facts om Vinylklorid

Det foreligger ikke anslag over det nåværende antallet arbeidstakere som utsettes for Vinylklorid i EU. I 1993 ble antallet anslått til 40 000 arbeidstakere i EU-15.

Eksponering for vinylklorid skjer hovedsakelig gjennom innånding. Langvarig eksponering kan forårsake kreft i leveren, hjernen, blodet og lungene. Vinylklorid er i henhold til CLP-forordningen klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1A, noe som betyr at det kan forårsake kreft hos mennesker.

Hvor risiko oppstår

Den viktigste eksponeringsveien for Vinylklorid i arbeidsmiljøet er innånding, noe som hovedsakelig skjer i (poly)vinylklorid-anlegg (PVC-anlegg) og i anlegg for bearbeiding av PVC (inkludert emballering, lagring og håndtering av Vinylklorid). Arbeidere i sektorene for produksjon av kjemiske råvarer, gjødsel og nitrogenforbindelser, basisplast og syntetisk gummi er utsatt, i tillegg til arbeidere som er sysselsatt i tjenester knyttet til transport og bygg og anleggsvirksomhet.

Mer om stoffet

Vinylklorid er en fargeløs gass som brenner lett. Den har en mild, søt lukt, men lukten er ikke en tilstrekkelig advarsel om farlige konsentrasjoner. Den forekommer ikke naturlig og må fremstilles industrielt for kommersielle formål. Vinylklorid brukes hovedsakelig til å lage PVC; PVC brukes til å lage en rekke plastprodukter, blant annet rør, belegg på ledninger og kabler samt emballasjematerialer. Vinylklorid finnes også i tobakksrøyk.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 2,6 mg/m³.

Farer som kan oppstå

Akutt eksponering for Vinylklorid kan føre til symptomer som svakhet, svimmelhet, tretthet, vekttap, nummenhet og prikking i lemmer, synsforstyrrelser og, i alvorlige tilfeller, koma og død. Det kan også irritere øynene, huden, slimhinnene og luftveiene. Ved lave eksponeringsnivåer er kroppen i stand til å bryte ned Vinylklorid og skille det ut i urinen. Kronisk eksponering kan forårsake permanent leverskade og leverkreft, nevrologiske eller atferdsmessige symptomer samt forandringer i huden og beinene i hånden.

Latensperioden mellom eksponering og kreftformer knyttet til Vinylklorid varierer sterkt avhengig av hvilken type kreft det dreier seg om.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å erstatte produktene med vinylkloridfrie produkter eller produkter med lavere innhold av vinylkloridoksid. Dersom det ikke er mulig å erstatte produkter som inneholder vinylklorid, bør eksponeringen for vinylklorid reduseres ved hjelp av tekniske tiltak, f.eks. lukkede systemer. Dersom dette ikke er mulig, må det installeres gnistsikre ventilasjonssystemer og det må være øyevask og nøddusj tilgjengelig dersom det foreligger fare for kontakt eller sprut. Utfør regelmessige representative eksponeringsmålinger slik at man vet når og hvor tiltak bør iverksettes.

Sørg for at arbeidstakerne hele tiden er klar over virkningene av eksponering, og oppfordre dem til å melde fra om tidlige symptomer. I tillegg bør arbeidstakerne få opplæring i farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak. Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er innført. PVU omfatter vernebriller, kjemikaliebestandig bekledning og hansker (kjemikaliebestandige eller isolerte) samt åndedrettsvern.

Kilder: cancer.gov, OSHA, IARC, CDC