Facts om Kloropren (2-kloro-1,3-Butadien)

Det foreligger ingen anslag over det nåværende antallet arbeidstakere som er utsatt for kloropren (2-kloro-1,3-Butadien) i EU. Yrkesmessig eksponering for kloropren skjer vanligvis gjennom innånding og hudkontakt. Kloropren er harmonisert klassifisert i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (CLP) som kreftfremkallende stoff i kategori 1B. Det foreligger ingen entydige bevis for at kloropren forårsaker kreft hos mennesker. Dyreforsøk viser at langvarig eksponering for dette stoffet kan forårsake kreft i leveren og andre organer (for eksempel i munnhulen).

Hvor risiko oppstår

Kloropren brukes hovedsakelig i kjemisk industri til å produsere polykloropren og andre plastmaterialer, samt syntetisk gummi og lim (f.eks. operatører innen limproduksjon og blanding/dosering, formuleringsteknikere eller Vedlikeholdsarbeidere). Det brukes også i fremstillingen av 2,3-diklor-1,3-Butadien, en mellomprodukt i produksjonen av visse kopolymerer.
Arbeidstakere kan bli utsatt for betydelig eksponering i sluttfasene av kloroprensyntesen, under polymeriseringsprosesser og under operasjoner som innebærer fjerning av monomerer, i yrker som prosessoperatører innen kjemisk prosessindustri, anleggsmekanikere, rørleggere og instrumentteknikere.

Eksponering kan også forekomme ved produksjon av visse grunnleggende farmasøytiske produkter, herunder medisinsk utstyr og medisinsk verneutstyr, samt i møbelindustrien (for eksempel ved monteringsarbeid, påføring av lim eller under laminering av tre), og også ved teknisk prøving og analyse (analytiske kjemikere, laboratorieteknikere).

Mer om stoffet

Kloropren er en flyktig, fargeløs væske. Stoffet er svært reaktivt, brannfarlig og kjennetegnes av en skarp lukt. De vanligste sluttbrukerproduktene er polykloropren-lateksprodukter, som lim og kontaktlim, elastiske bånd og gnidde tråder eller vernehansker.
En EU-omfattende bindende grenseverdi for yrkesmessig eksponering er for tiden under utarbeidelse.

Helserisikoer som kan oppstå

Den største risikoen for yrkesmessig eksponering for kloropren er gjennom innånding av damp i arbeidsområdet og hudkontakt. Kortsiktig eksponering for kloropren kan føre til svimmelhet og oppkast ved svært høye eksponeringsnivåer. Langvarig eksponering for kloropren kan føre til leverkreft og kreft i andre deler av kroppen.

Hva du kan gjøre

Den beste måten å redusere eksponeringsrisikoen på er å erstatte kloropren med tryggere stoffer eller endre prosessen. Dersom dette ikke er mulig, må du iverksette tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive metoden er å bruke automatiserte systemer eller lukkede systemer, slik at arbeidstakerne ikke kommer i direkte kontakt med stoffet.
Andre tekniske sikkerhetstiltak bør iverksettes for å redusere eksponeringen for kloropren så mye som mulig. For eksempel: sikrere overføringssystemer, bedre tetninger og ventiler samt forbedrede rengjøringsmetoder som reduserer behovet for at arbeidstakere må gå inn i utstyret. Bedre prosesskontroll og prøvetakingsmetoder kan også redusere lekkasjer og eksponering for kloropren.

God hygiene på arbeidsplassen er viktig, blant annet gjennom regelmessig rengjøring og sikker oppbevaring. Eksponeringen på arbeidsplassen bør kontrolleres jevnlig for å sikre at sikkerhetstiltakene fungerer som de skal.

Det er også viktig å begrense tiden arbeidstakerne tilbringer i utsatte områder og å kontrollere tilgangen til disse stedene, fordi kloropren forårsaker lokal irritasjon (og skader neseepitelet). Arbeidstakerne bør få opplæring i risikoene og hvordan de skal arbeide på en sikker måte. Det må sørges for god personlig hygiene, herunder vaskefasiliteter og tilstrekkelig tid til å vaske seg.

Det bør gjennomføres helsekontroller av arbeidstakere som kan bli utsatt for eksponering, og de bør melde fra om eventuelle tidlige helsesymptomer, som for eksempel irritasjon i hud, øyne og nese, svimmelhet og hårtap.

Workers should use protective equipment, particularly gloves and protective clothing. Personal protective equipment (PVU) should however be used only as a last resort, after all other possible technical and organizational solutions have been exhausted.

Kilder: ECHA, RAC