Omtrent 1 000 000 arbeidstakere i EU er eksponert for benzen i industrier som fremstiller eller bruker benzen. Benzen er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1A, noe som betyr at det er en påvist årsak til kreft hos mennesker.

Sammenhengen mellom benzen og kreft har i stor grad fokusert på leukemi og andre kreftformer i blodceller. Den viktigste eksponeringsmåten er innånding av benzenholdig luft. Benzen kan også tas opp gjennom huden ved kontakt med for eksempel bensin, selv om dette er mindre vanlig fordi flytende benzen fordamper raskt.

Hvor risiko oppstår

Benzen produserende eller brukende industrier omfatter yrker der olje og gass produseres, raffineres, distribueres og selges, og der petroleumsprodukter brukes. Andre yrker med potensiell eksponering er koksutvinning, produksjon og bruk av kjemikalier (inkludert visse smøremidler, fargestoffer, vaskemidler, medisiner og plantevernmidler), bilreparasjoner, skoproduksjon, brannslukking og ulike yrker som innebærer eksponering for avgasser fra forbrenningsmotorer.

Videre kan blant annet stålarbeidere, trykkeriarbeidere, laboratorieteknikere og arbeidere i solvarmeanlegg være eksponert, ettersom benzen dannes ved nedbrytning av varmeoverføringsvæsken.

Mer om stoffet

Benzen er et fargeløst eller lysegult flytende kjemikalie ved romtemperatur. Det fordamper raskt når det utsettes for luft. Det brukes først og fremst som løsemiddel i kjemisk og farmasøytisk industri, som utgangsmateriale og mellomprodukt i syntesen av en rekke kjemikalier, inkludert plast, smøremidler, gummi, fargestoffer, vaskemidler, legemidler og plantevernmidler.

Både naturlige og menneskeskapte prosesser produserer benzen. Det er en naturlig bestanddel av råolje og bensin (og dermed eksos fra biler), samt tobakksrøyk. Andre naturlige kilder er gassutslipp fra vulkaner og skogbranner.

Farer som kan oppstå

Kronisk eksponering for benzen skader hovedsakelig benmargen, de myke, indre delene av knoklene der nye blodceller dannes. Dette kan føre til anemi (lavt antall røde blodlegemer), som kan føre til at man føler seg svak og trett, lavt antall hvite blodlegemer, som kan redusere kroppens evne til å bekjempe infeksjoner, og ulike typer leukemi. Det er også beskrevet skadelige effekter på immunforsvaret og reproduksjonssystemet, for eksempel forstyrrelser i menstruasjonssyklusen.

I tillegg til de kreftfremkallende effektene på benmargen kan benzen gi andre akutte og kroniske helseeffekter. Kortvarig eksponering for høye konsentrasjoner kan føre til symptomer som svimmelhet, kvalme, hodepine, kramper, bevisstløshet og hjerteforstyrrelser. Det kan også være moderat irriterende for øyne og hud. Røyking øker risikoen, siden sigarettrøyk er en viktig kilde til benzeneksponering.

Det er viktig å være klar over at latenstiden mellom eksponering og benzenrelatert kreft varierer fra ett til ti år.

Hva du kan gjøre

Den beste løsningen er å kontrollere eksponeringen ved å eliminere eller erstatte benzen, for eksempel ved å erstatte benzen med et annet løsemiddel eller innkapsle benzenkilden. Bruk de tekniske risikohåndteringstiltakene som er tilgjengelige for de ulike prosessene for å kontrollere eksponeringen (f.eks. ventilasjon), og kontroller de organisatoriske strategiene for risikoreduksjon. Utfør korrekte eksponeringsmålinger, slik at man vet når det bør iverksettes tiltak. Informer arbeiderne om risiko og forebyggende tiltak. Forhindre hudkontakt.

Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange som mulig av de tekniske og organisatoriske tiltakene som er nevnt ovenfor, må være iverksatt på forhånd. Sørg for at riktig personlig verneutstyr brukes. Ved valg av utstyr må det i tillegg tas hensyn til anatomien til arbeiderne som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern basert på ansiktsjustering, anbefales det på det sterkeste at det utføres en passformtest på hver enkelt person.