Det anslås at mer enn 3,6 millioner arbeidstakere i Europa er eksponert for dieseleksos. Dieseleksos er klassifisert som kreftfremkallende i gruppe 1 av IARC, noe som betyr at de anses som en sikker årsak til kreft hos mennesker.

I EU er det nesten 4700 tilfeller av lungekreft og mer enn 4200 dødsfall per år, som alle kan knyttes til dieseleksos. Den viktigste eksponeringsveien er innånding av dieseleksos. Arbeidere som ofte eksponeres for dieseleksos, har en økt risiko på opptil 40 % for å utvikle lungekreft.

Hvor risiko oppstår

Dieselmotorer gir kraft til en lang rekke kjøretøy, tungt utstyr og maskiner. Disse motorene brukes i et stort antall bransjer, blant annet gruvedrift, transport, bygg og anlegg, landbruk, maritim virksomhet og ulike typer produksjonsvirksomhet. Arbeidstakere som er eksponert, er for eksempel mekanikere på bilverksteder, bussverksteder og lastebilterminaler, lastebilsjåfører, brannmenn (også på brannstasjoner), bygningsarbeidere og gaffeltruckførere, folk som arbeider med faste kraftkilder som kompressorer og generatorer, arbeidere som laster og losser skip eller fly, arbeidere i steinbrudd og gruver, olje- og gassarbeidere og bompengearbeidere.

Mer om stoffet

Dieseleksos er en kompleks blanding av gasser, damp, flytende aerosoler og partikler. Røyken dannes ved forbrenning av diesel. Blandingens sammensetning avhenger av motorens beskaffenhet, drivstoffet og driftsforholdene. Røyken inneholder store mengder sotpartikler, mye høyere enn i bensindamp. Blandingen inneholder flere kreftfremkallende stoffer.

Farer som kan oppstå

Kortvarig eksponering for dieseleksos kan forårsake irritasjon i øyne, nese, svelg og lunger. Langvarig eksponering kan øke risikoen for å utvikle kroniske luftveissykdommer, inkludert lungekreft.

Latenstiden for dieseleksosrelatert lungekreft varierer mellom ti og 20 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forebygge eksponering på er å eliminere dieseleksos. Hvis dieseleksos ikke kan elimineres, bør eksponeringen for dieseleksos reduseres ved hjelp av tekniske kontrolltiltak. For å kontrollere eksponeringen kan man for eksempel bruke andre motorer eller ventilasjonssystemer (som punktavsug), og utvise god motorstyring. Det anbefales også å etablere et omfattende vedlikeholdsprogram. Utfør kontinuerlig korrekte eksponeringsmålinger, slik at man vet når det bør iverksettes tiltak. Still følgende spørsmål: Slippes dieseleksos ut i lukkede arbeidsområder som garasjer? Er det iverksatt tiltak for å redusere eksponeringen? Rapporterer arbeiderne om irriterte øyne eller lunger? Undersøk om arbeiderne rapporterer om tidlige symptomer. Gjør arbeiderne kontinuerlig oppmerksomme på virkningene av eksponeringen. I tillegg bør arbeiderne få opplæring i farer, sikker arbeidspraksis og effektive hygienetiltak. Åndedrettsvern, som er utformet for å beskytte brukeren mot å puste inn skadelig støv, røyk, damp eller gasser, bør bare brukes som en siste utvei.