Antallet arbeidstakere som potensielt kan bli utsatt for lærstøv, er anslått til 310 000 i alle EU-landene. Den viktigste eksponeringsveien i arbeidsmiljøet er luftveiene (innånding av støv). Lærstøv er klassifisert som et kreftfremkallende stoff for mennesker av IARC (gruppe 1). Det er ikke klassifisert i henhold til den europeiske Klassifisering, merking og emballering av stoffer-forordningen, da det er et stoff som dannes ved prosesser som benyttes i lærbearbeiding. Eksponering for dette støvet forårsaker kreft i nesehulen og kreft i bihulene.
Hvor risiko oppstår
Lærstøv oppstår hovedsakelig under mekaniske arbeidsoperasjoner på tørt lær. Dette skjer først og fremst under produksjonen av varer (fottøy, lærvarer), men også under reparasjon av disse (skoreparasjon). Etterbehandlingsoperasjoner (sliping, pussing, skraping, skjæring, barbering, polering, skiving) genererer mest støv. Eksponeringen er lavere i garverier og lærforedlingsanlegg, da disse prosessene foregår i fuktige omgivelser. De mest utsatte arbeidstakerne er derfor lærvareprodusenter, skomakere, arbeidere i skoindustrien, etterbehandlere og skjærere/trimmere.
Mer om stoffet
Lærstøv er en sammensatt blanding av kollagenfibre (animalske proteiner), garverirester (plantetanniner og kromsalter – krom(III) og muligens krom(VI)), fargestoffer eller pigmenter samt etterbehandlingsmidler (harpikser og løsemidler).
Begrepet «lær» refererer til det produktet som fremstilles av dyrehud gjennom garving eller impregnering, og som bevarer den naturlige strukturen i hudens fibre. Materialer som stammer fra planter eller petrokjemikalier (eller en blanding av begge deler) eller fra andre kilder enn dyr, kan ikke lovlig betegnes som «lær».Det bør bemerkes at den kreftfremkallende effekten som IARC har anerkjent, er knyttet til selve støvet, det vil si til de faste partiklene som oppstår ved mekanisk bearbeiding av garvet skinn, og ikke til eventuelle kjente kreftfremkallende stoffer i dette støvet, slik som krom VI (se det spesifikke faktaarket om krom VI her).
Det foreligger foreløpig ingen grenseverdier for yrkesmessig eksponering for lærstøv, verken på nasjonalt eller europeisk nivå.
Helserisikoer som kan oppstå
Den viktigste eksponeringsveien for arbeidstakere når det gjelder lærstøv, er via luftveiene (innånding av støv). På kort sikt omfatter de skadelige helsevirkningene irritasjon i luftveiene, rhinitt, øyeirritasjon og hoste. På lang sikt kan eksponering for lærstøv forårsake kreft i øre-, nese- og halsområdet (bihuler, nesehuler) og kan forverre luftveissykdommer (kronisk bronkitt).
Kreft i nesekaviteter og bihuler knyttet til lærstøv kan anerkjennes som yrkesskader i enkelte EU-land (Frankrike, Tyskland, Spania, Italia), men vilkårene for slik anerkjennelse varierer fra land til land.
Latensperioden før kreftutbruddet kan være relativt lang (mellom 10 og 40 år).Hva du kan gjøre
Lærstøv oppstår ved prosessene som brukes til å bearbeide dyrehud (garving, skjæring, sliping, pussing osv.) og kan derfor ikke unngås. For å begrense eksponeringen for støv må arbeidet derfor utføres i et lukket system, eller, hvis dette ikke er mulig, må hver arbeidsstasjon være utstyrt med kollektive beskyttelsestiltak (innkapsling av utstyr, støvavsugingssystemer). Disse systemene må vedlikeholdes regelmessig for å sikre at de fungerer som de skal. Antallet utsatte arbeidere må også begrenses. Som en siste utvei, dersom støvnivåene for visse oppgaver ikke kan reduseres vesentlig ved hjelp av de ovennevnte tiltakene, kan du bruke åndedrettsvern. I så fall må du få opplæring i bruken av utstyret, og det må utarbeides og iverksettes en prosedyre for håndtering av dette utstyret. Siden det er påvist forekomst av kreftfremkallende stoffer på arbeidsflater, er regelmessig rengjøring av flater og streng hygiene (rengjøring av arbeidsklær og hender) avgjørende for å begrense oppvirvling av støv.
Referanser:
- IARC – Arsen, metaller, fibre og støv. IARC-monografier om vurdering av kreftfremkallende stoffer for mennesker. Bind 100C. 2012.
- Savary B. & Emili A. Yrkesmessig eksponering i den franske lærindustrien (2010–2024); Health & Safety at Work, nr. 281, desember 2025
