Det anslås at opptil 700 000 arbeidstakere i EU er eksponert for oksimer. Oksimer brukes i flytende maling og belegg (der de fungerer som antihudmidler) og i noen typer silanbaserte tetningsmidler. Fordi de er flyktige, er den viktigste eksponeringsveien innånding.

Oximes beskriver en stofffamilie. Oksymene metyletylketoksim eller 2-butanonoksim (MEKO) og acetonoksim som brukes i maling, lakk og fugemasse, er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1B i henhold til CLP. MEKO er videre klassifisert for spesifikk målorgantoksisitet med effekter på de øvre luftveiene (STOT SE 1, H370) og blodsystemet (STOT RE 2, H373) ved langvarig eller gjentatt eksponering. Lignende effekter på blodsystemet har blitt observert for acetonoksim og andre oksimer.

Hvor risiko oppstår

Yrkesmessig eksponering skjer hovedsakelig i påføringsfasen av flytende maling og belegg når løsemidlene fordamper. Påføring av maling og belegg skjer vanligvis i arbeidstakerens synsfelt, som er i pustesonen, slik at eksponeringen for damp er høy. Når det gjelder oksymfrigjørende silaner, frigjøres oksimer kontinuerlig i herdefasen, helt til tetningsmassen er helt herdet. Høy eksponering kan forventes i malings- og lakkeringssektoren og ved sprøyting og lakkering av motorkjøretøyer. Følgelig er malere, billakkerere (ved lakkering), men også rørleggere og montører ved bruk av oksymfrigjørende fugemasser, yrkesgrupper som har høy risiko for eksponering for oksimer. I tillegg kan andre yrkesgrupper være i faresonen når de går inn i arbeidsområder der det tidligere har vært brukt oksiminholdige produkter som fortsatt fordamper.

Mer om stoffet

Oximes er fargeløse, flyktige væsker med en aromatisk lukt. De mest brukte oksimer er 2-butanonoksim (MEKO), acetonoksim, 2-pentanonoksim (MPKO) og 4-metypentanonoksim (MIBKO). De brukes imidlertid nesten aldri i ren form, men i lave konsentrasjoner (vanligvis < 1 %) som antihudmidler i (for det meste alkylholdige) malinger og belegg, eller i bundet form i oksimfrigjørende silanforseglingsmidler.

Farer som kan oppstå

Det finnes foreløpig ingen epidemiologiske data om toksikologiske effekter av oksimer på mennesker. I dyrestudier er de viktigste målorganene lever, milt og blodsystem, etter oral eller inhalasjonseksponering for oksimer. For MEKO ble det i tillegg observert forbigående narkotiske effekter og irritasjon av huden. Det bør bemerkes at allergiske hudreaksjoner er mulig etter dermal eksponering for MEKO. Til dags dato er det bare MEKO og acetonoksim som er harmonisert som Carc. 1B (antatt kreftfremkallende for mennesker). For MPKO, MIBKO og cykloheksanonoksim, som brukes som alternative oksimer for MEKO og acetonoksim, finnes det per i dag ingen tilsvarende data som kan begrunne en CLH-klassifisering som kreftfremkallende. Etter innånding av MEKO utviklet dyr leverkreft, og den enzymatiske veien kan antas å være den samme hos mennesker.

Foreløpig mangler det dokumentasjon på leverkreft hos mennesker basert på MEKO-eksponering og en mulig latensperiode.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forebygge eksponering og potensiell leverkreft på, er å erstatte med tryggere, oksymfrie alternativer. Når det gjelder oksimer i maling og lakk, kan alternative malingssystemer være et alternativ, for eksempel vannbaserte malinger og akryl- eller polyuretansystemer (PU). Det finnes alternative antihudmidler for løsemiddelbaserte malinger på markedet, og disse inneholder aminforbindelser. For silikonforseglingsmidler finnes det oksymfrie alternativer i form av acetoksy-, benzamid-, amin-, alkoksy- og laktatestersystemer. Silikonforseglingsmidler med alternative baser (f.eks. polyuretan eller silanterminert polymer (STP)) kan også brukes. Der det ikke er mulig å erstatte oksimer, og bruk av oksimer ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen. Den mest effektive måten å unngå eksponering på er å utvikle og bruke lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon eller god ventilasjon på arbeidsplassen, og det bør kontrolleres at de er effektive, for å sikre at eksponeringen for damper med oksimer fra maling eller fugemasse minimeres så mye som det er teknisk mulig.
Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende vernetiltakene er effektive, eller om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over de potensielle effektene av eksponering, og de bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med oksimer for å forhindre eksponering. De bør oppfordres til å rapportere tidlige symptomer som svimmelhet, hudirritasjon og hudallergi. Det anbefales å involvere en bedriftslege. I tillegg bør du lære opp arbeiderne i effektive hygienetiltak.

Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, hvis det er nødvendig. Personlig verneutstyr (PVU) skal bare brukes som en siste utvei og bare vurderes midlertidig, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Hvis gjenbrukbart personlig verneutstyr brukes, må du sørge for at det tas av på foreskrevet måte (åndedrettsvern som siste utvei), rengjøres regelmessig og oppbevares på en måte som forhindrer kontaminering.

Referanser: BAuA, CLP, BG BAU