Det anslås at opptil 700 000 arbeidstakere i EU utsettes for oksimer. Oksimer brukes i flytende maling og belegg (der de fungerer som antiskinnemidler) og i enkelte typer silanbaserte tetningsmidler. Siden de er flyktige, er innånding den viktigste eksponeringsveien.
Oksimer utgjør en stoffgruppe. Oksimene metyletylketoksim eller 2-butanonoksim (MEKO) og acetonoksim, som brukes i maling, lakk og tetningsmidler, er klassifisert som kreftfremkallende stoffer i kategori 1B i henhold til forordningen om klassifisering, merking og emballering av stoffer. MEKO er videre klassifisert for spesifikk målorgantoksisitet med effekter på øvre luftveier (STOT SE 1, H370) og blodsystemet (STOT RE 2, H373) ved langvarig eller gjentatt eksponering. Lignende effekter på blodsystemet er observert for acetonoksim og andre oksimer.
Hvor risiko oppstår
Eksponering i arbeidsmiljøet skjer hovedsakelig under påføringen av flytende maling og belegg, når løsemidlene fordamper. Påføringen av maling og belegg foregår vanligvis i arbeidstakerens synsfelt, som befinner seg i innåndingssonen, slik at eksponeringen for damper er høy. Når det gjelder oksimfrigivende silaner, frigjøres oksimer kontinuerlig under herdefasen inntil tetningsmidlene er fullstendig herdet. Det kan forventes høy eksponering i malings- og lakksektoren og ved sprøyting og maling av motorvogner. Følgelig er yrker med høy risiko for eksponering for oksimer malere, lakkerere av motorvogner (ved maling), men også rørleggere og montører når de bruker oksimfrigivende tetningsmidler. Videre kan andre yrker være utsatt for risiko når de kommer inn i arbeidsområder der oksimer-holdige produkter tidligere har blitt brukt og fortsatt fordamper.
Mer om stoffet
Oksimer er fargeløse, flyktige væsker med en aromatisk lukt. De mest brukte oksimene er 2-butanonoksim (MEKO), acetonoksim, 2-pentanonoksim (MPKO) og 4-metylpentanonoksim (MIBKO). De brukes imidlertid nesten aldri i ren form, men i lave konsentrasjoner (vanligvis < 1 %) som antiskinnmidler i (hovedsakelig alkyl) maling og belegg, eller i bundet form i oksimer-frigivende silanforseglingsmidler.
Farer som kan oppstå
Det foreligger foreløpig ingen epidemiologiske data fra mennesker om toksikologiske effekter av oksimer. I dyreforsøk er de viktigste målorganene leveren, milten og blodsystemet etter oral eksponering eller innånding av oksimer. I tillegg ble det for MEKO observert forbigående narkotiske effekter og irritasjon av huden. Det bør bemerkes at allergiske hudreaksjoner er mulige etter dermal eksponering for MEKO. Til dags dato er kun MEKO og acetonoksim harmonisert som Carc. 1B (antatt kreftfremkallende stoff for mennesker). For MPKO, MIBKO og cykloheksanonoxim, som brukes som alternative oksimer for MEKO og acetonoksim, finnes det foreløpig ingen tilsvarende data som kan rettferdiggjøre en CLH-klassifisering som kreftfremkallende stoff. Etter innånding av MEKO utviklet dyr leverkreft, og det kan antas at den enzymatiske veien også finnes hos mennesker.
Foreløpig mangler det dokumentasjon på leverkreft hos mennesker basert på MEKO-eksponering og en mulig latensperiode.
Hva du kan gjøre
Den mest effektive måten å forebygge eksponering og potensiell leverkreft på, er å erstatte med tryggere, oksymfrie alternativer. Når det gjelder oksimer i maling og lakk, kan alternative malingssystemer være et alternativ, for eksempel vannbaserte malinger og akryl- eller polyuretansystemer (PU). Det finnes alternative antihudmidler for løsemiddelbaserte malinger på markedet, og disse inneholder aminforbindelser. For silikonforseglingsmidler finnes det oksymfrie alternativer i form av acetoksy-, benzamid-, amin-, alkoksy- og laktatestersystemer. Silikonforseglingsmidler med alternative baser (f.eks. polyuretan eller silanterminert polymer (STP)) kan også brukes. Der det ikke er mulig å erstatte oksimer, og bruk av oksimer ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen. Den mest effektive måten å unngå eksponering på er å utvikle og bruke lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon eller god ventilasjon på arbeidsplassen, og det bør kontrolleres at de er effektive, for å sikre at eksponeringen for damper med oksimer fra maling eller fugemasse minimeres så mye som det er teknisk mulig.
Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende vernetiltakene er effektive, eller om det er behov for å iverksette ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over de potensielle effektene av eksponering, og de bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med oksimer for å forhindre eksponering. De bør oppfordres til å rapportere tidlige symptomer som svimmelhet, hudirritasjon og hudallergi. Det anbefales å involvere en bedriftslege. I tillegg bør man gi togarbeiderne opplæring i effektive hygienetiltak.
Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, dersom det er nødvendig. Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei og kun betraktes som en midlertidig løsning, etter at mulige tekniske løsninger er uttømt. Hvis gjenbrukbart PVU brukes, må du passe på at det fjernes på forutsatt måte (på seneste for å fjerne åndedrettsutstyr), rengjøres regelmessig og oppbevares på en måte som forhindrer forurensning.
Referanser: BAuA, Klassifisering, merking og emballering av stoffer
