Det foreligger ikke anslag over antallet arbeidstakere i EU som for tiden utsettes for azofargestoffer, som kan brytes ned til aromatiske aminer. Yrkesmessig eksponering for azofargestoffer kan forekomme der slike fargestoffer produseres og brukes til farging eller som indikatorer. Eksponering via huden er den viktigste eksponeringsveien, da flytende formuleringer nå er normen. Eksponering ved innånding kan fortsatt være relevant i enkelttilfeller.
Azofargestoffer mistenkes for å forårsake kreft, da de kan brytes ned til aromatiske aminer. Noen aromatiske aminer er kjente kreftfremkallende stoffer (kategori 1A i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer), f.eks. 4-aminobifenyl, benzidin, 4-kloro-o-toluidin, 2-naftylamin, eller antas å være et kreftfremkallende stoff for mennesker (kategori 1B i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer), f.eks. o-Toluidin, o-anisidin, 4-aminoazobensen. Andre aromatiske aminer som frigjøres fra azofargestoffer mistenkes for å være kreftfremkallende stoffer for mennesker.
Noen aromatiske aminer er knyttet til yrkessykdommer som forårsaker forandringer i slimhinnene, kreft eller andre svulster i urinveiene.
Hvor risiko oppstår
Generelt sett er azofargestoffer mye brukt i industrien til farging av plast- og gummiprodukter, tre, papir, maling og poleringsmidler, men også til farging av forbrukerprodukter som tekstilfibre, kosmetikk, legemidler og til og med matvarer. En mindre anvendelse kan være innen medisinsk eller biologisk forskning, for eksempel fargestoffer til mikroskopi.
Tidligere bruksområder som farging av lær eller tekstiler er forbudt i Europa, og bruken har gått ned siden den gang.
Azo-fargestoffer som frigjør o-Toluidin, slik som C.I. Solvent Red 24, 164 og 215, brukes fortsatt til merking av mineralolje eller i ikke-destruktive metoder som fargestoffpenetranter for sprekksøking, f.eks. i metallindustrien. Yrker med høy risiko for hudeksponering omfatter operatører, farge og fargebehandling.
Mer om stoffet
Det finnes mer enn 3000 forskjellige azoforbindelser. Blant de økonomisk viktige azoforbindelsene finner man azofargestoffer, som igjen deles inn i azofargestoffer som er praktisk talt uoppløselige i bruksmediet, og oppløselige azofargestoffer.
I sistnevnte tilfelle skilles det mellom vannløselige og organiske løsemiddelløselige azofargestoffer, som spiller en viktig rolle når det gjelder eksponering gjennom huden. Løselige azofargestoffer på huden kan gjennom bakteriell eller enzymatisk aktivitet omdannes til løselige aromatiske aminer, som tas opp gjennom huden.
Azofargestoffer kan inndeles i ulike fargetyper, for eksempel syrefargestoffer, direktefargestoffer, reaktive fargestoffer, dispersfargestoffer osv. I fargeindekssystemet klassifiseres azofargestoffer, i likhet med andre fargestoffer, etter deres kjemiske egenskaper og måten de brukes til farging på, noe som resulterer i et fargeindeksnavn (C.I.-generisk navn).
Det er verdt å nevne at aromatiske aminer også finnes i tobakksrøyk, dieseleksos og som urenheter i kulltjære eller i tilsetningsstoffer ved fremstilling av gummiprodukter, noe som berører andre yrker.
Farer som kan oppstå
Løselige azofargestoffer tas hovedsakelig opp gjennom huden. Innånding kan også spille en rolle. Avhengig av om azofargestoffene er vannløselige eller fettløselige, absorberes de imidlertid på forskjellige måter og i ulikt tempo.
Akutte toksiske effekter hos mennesker er hittil kun beskrevet etter eksponering for løselige azofargestoffer, men ikke for uløselige azopigmenter. Etter absorpsjon via lungene og avhengig av størrelsen på de uoppløselige pigmentene kan de imidlertid utvikle partikkeltypiske effekter, inkludert likheter med kornete, biopersistente støvpartikler, f.eks. med symptomer som hoste.
Det er rapportert at eksponering på arbeidsplassen har størst betydning for kjente yrkessykdommer, som for eksempel forandringer i slimhinnene, kreft eller andre svulster i urinveiene. Videre antas kronisk eksponering også å være forbundet med allergiske hudreaksjoner.
Latensperioden mellom eksponering og kreft i urinveiene (blærekreft) forårsaket av aromatiske aminer varierer sterkt mellom 12 og opptil mer enn 40 år. Relevante kreftfremkallende stoffer er o-Toluidin, xenylamin, 2-naftylamin, benzidin og 4-kloro-o-Toluidin.
Hva du kan gjøre
Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å bytte ut stoffet. Det finnes tryggere, alternative fargestoffer på markedet, f.eks. alternative naturlige fargestoffer eller mineral-/pigmentfargestoffer, spesielt for tekstil- og næringsmiddelindustrien. Der det ikke er mulig å erstatte azofargestoffer og bruk av azofargestoffer ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen.
Den mest effektive måten å unngå eksponering for azofargestoffer på er å utvikle og ta i bruk lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon eller god ventilasjon på arbeidsplassen, samt kontroll av effektiviteten til disse tiltakene, for å sikre at eksponeringen minimeres så mye som det er teknisk mulig. Et standardkrav for tekstilindustrien er beste tilgjengelige teknologi (BAT), som må tas i betraktning for å minimere miljø- og helseeffekter.
Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er behov for ytterligere tiltak. The workers must be aware of the effects of exposure and should receive regular training in the control measures necessary to work safely with azofargestuffs and to prevent exposure. They should be encouraged to report early symptoms such as respiratory problems or skin allergies. It is recommended to involve a workplace physician. In addition, the workers should receive training in effective hygiene measures.
Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, dersom det er nødvendig, da den primære eksponeringsveien er huden. Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei og kun betraktes som en midlertidig løsning, etter at mulige tekniske løsninger er uttømt. Det er viktig at personlig verneutstyr, dersom det er gjenbrukbart, rengjøres etter bruk og oppbevares på et rent sted.
Referanser: BAuA, ECHA, DGUV, EU-kommisjonen
