Det siste anslaget fra 2011 over antall arbeidstakere i EU som er eksponert for Epiklorhydrin (1-klor-2,3-epoksypropan), er ca. 44 000. Innånding anses som den primære eksponeringsveien, men arbeidstakere kan også bli eksponert gjennom hudkontakt. Epiklorhydrin er klassifisert som kreftfremkallende i kategori 1B (i henhold til CLP ), noe som betyr at det antas å ha et kreftfremkallende potensial for mennesker, basert på bevis fra dyreforsøk. Eksponering for epiklorhydrin er forbundet med forekomsten av lungekreft og svulster i sentralnervesystemet.

Hvor risiko oppstår

Yrkeseksponering for epiklorhydrin kan forekomme under produksjon av epiklorhydrin fra klor, samt ved produksjon av epoksyharpikser som brukes i belegg, lim og plast. Epoksyharpikser har mange bruksområder i industrisektorer som maling, lim, bilindustrien, romfartsindustrien, bygg og anlegg, utstyr for fornybar energi og elektronikk (brukes til kretskort og til å kapsle inn elektroniske komponenter for å beskytte dem mot skader). Epiklorhydrin brukes dessuten i spesielle harpikser og polymerer for vannbehandling, harpikser med høy våtstyrke for papirindustrien, eller gjennom ionebyttere for å rense luft og vann. I tillegg brukes det som løsningsmiddel for celluloseestere og -etere, i bearbeiding av ull og bomull og i gummiprosesser. Videre er det en risiko for eksponering for blant annet arbeidere ved kjemiske synteseanlegg for polyoler til produksjon av stivt polyuretanskum og overflateaktive midler til vaskeprodukter.

Mer om stoffet

Epiklorhydrin er en fargeløs, brennbar væske med en stikkende, hvitløkslignende lukt, moderat løselig i vann, men blandbar med de fleste polare organiske løsemidler. Ved forbrenning danner det giftige og etsende gasser av hydrogenklorid og klor. Epiklorhydrin reagerer voldsomt med aluminium, sink, alkoholer, fenoler, aminer og organiske syrer; dette skaper brann- og eksplosjonsfare.

Farer som kan oppstå

Å puste inn Epiklorhydrin damp anses å være den primære eksponeringsveien, men betydelig opptak gjennom huden er også mulig. Kortvarig eksponering for epiklorhydrin kan forårsake irritasjon i øyne, luftveier og hud. Innånding av dampen kan forårsake astmalignende reaksjoner. I tillegg kan kontakt med epiklorhydrin irritere og brenne hud og øyne. Ved høye eksponeringsnivåer kan kvalme, oppkast, hoste, kortpustethet, lungebetennelse, lungeødem, effekter på sentralnervesystemet og nyre- og leverskader forekomme. Gjentatt eller langvarig kontakt med epiklorhydrin kan forårsake hudsensibilisering. I tillegg kan kronisk eksponering for epiklorhydrin ha effekter på nyrer, lever og lunger, samt økt risiko for lymfatisk og hemopoietisk kreft.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forebygge eksponering på er ved å erstatte epiklorhydrin, for eksempel ved alternative metoder for produksjon av epoksyharpikser, erstatninger for epoksyharpikser i ulike bruksområder som belegg, konstruksjon, lim, laminater og kompositter, alternative prosesser for syntese av glyserin og erstatninger for epiklorhydrinelastomerer. Der det ikke er mulig å erstatte epiklorhydrin, og bruk av epiklorhydrin ikke kan unngås, må det iverksettes tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive måten å unngå eksponering for epiklordrin på, er å utvikle og bruke lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon, supplert med god ventilasjon på arbeidsplassen, samt kontroll av effektiviteten for å sikre at eksponeringen minimeres så mye som teknisk mulig.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er behov for ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering og bør få regelmessig opplæring i kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide trygt med epiklorhidrin for å forhindre eksponering. Det anbefales å involvere en bedriftslege. Oppfordre arbeiderne til å rapportere om tidlige symptomer. I tillegg bør alle arbeidstakere instrueres i å vaske hendene skikkelig før de tar pause eller går inn i et annet område, og å vaske seg og skifte klær ved slutten av hvert skift.

Sørg for at arbeiderne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, hvis det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange som mulig av de tekniske og organisatoriske tiltakene som er nevnt ovenfor, må være iverksatt på forhånd. I tillegg må man ved valg av utstyr ta hensyn til anatomien til arbeiderne som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern basert på ansiktsjustering, anbefales det på det sterkeste at det utføres en passformtest på hver enkelt person.

Personlig verneutstyr skal bare brukes som en siste utvei og bare vurderes midlertidig, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Arbeidstakerne skal få nødvendig opplæring og informasjon om korrekt bruk og vedlikehold av personlig verneutstyr.

Referanser: ECHA, CLP, IARC, ICSCs, IOM