Facts om Epiklorhydrin

Det siste anslaget over antall arbeidstakere i EU som ble eksponert for Epiklorhydrin (1-kloro-2,3-epoksypropan) i 2011, er på rundt 44 000. Innånding regnes som den viktigste eksponeringsveien, men arbeidstakere kan også bli eksponert gjennom hudkontakt. Epiklorhydrin er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B (i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer), noe som betyr at det antas å ha kreftfremkallende potensial for mennesker, basert på bevis fra dyreforsøk. Eksponering for epiklorhydrin er forbundet med forekomst av lungekreft og svulster i sentralnervesystemet.

Hvor risiko oppstår

Yrkesmessig eksponering for Epiklorhydrin kan forekomme både under produksjonen av stoffet fra klor og ved fremstilling av epoksyharpikser som brukes i belegg, lim og plast. Epoksyharpikser har mange bruksområder i ulike industrisektorer, blant annet innen maling, lim, bilindustrien, luftfartsindustrien, bygge- og anleggsvirksomhet, utstyr for fornybar energi og elektronikk (brukes til kretskort og til å innkapsle elektroniske komponenter for å beskytte dem mot skade). Epiklorhydrin brukes dessuten i spesialharpikser og polymerer for vannbehandling, harpikser med høy våtstyrke for papirindustrien, eller gjennom ionebytte for å rense luft og vann. I tillegg brukes det som løsemiddel for celluloseestere og -etere, ved bearbeiding av ull og bomull og i gummiprosesser. Videre omfatter yrker med risiko for eksponering arbeidere ved kjemiske synteseanlegg for polyoler til produksjon av stive polyuretanskum, og overflateaktive midler for vaskemidler.

Mer om stoffet

Epiklorhydrin er en fargeløs, brannfarlig væske med en skarp, hvitløkslignende lukt. Den er moderat løselig i vann, men blandbar med de fleste polare organiske løsningsmidler. Ved forbrenning danner den giftige og etsende gasser av hydrogenklorid og klor. Epiklorhydrin reagerer voldsomt med aluminium, sink, alkoholer, fenoler, aminer og organiske syrer; dette medfører fare for brann og eksplosjon.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 1,9 mg/m³ (TWA).

Farer som kan oppstå

Innånding av Epiklorhydrin-damp regnes som den viktigste eksponeringsveien, men det er også mulig med betydelig opptak gjennom huden. Kortvarig eksponering for Epiklorhydrin kan forårsake irritasjon i øynene, luftveiene og huden. Innånding av dampen kan forårsake astmalignende reaksjoner. I tillegg kan kontakt med Epiklorhydrin irritere og forårsake svie i hud og øyne. Ved høy eksponering kan kvalme, oppkast, hoste, kortpustethet, lungebetennelse, lungeødem, påvirkning av sentralnervesystemet samt nyre- og leverskader forekomme. Gjentatt eller langvarig kontakt med Epiklorhydrin kan forårsake hudsensibilisering. I tillegg kan kronisk eksponering for Epiklorhydrin ha effekter på nyrer, lever og lunger, samt økt risiko for lymfatisk og hematopoietisk kreft.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forebygge eksponering på er ved å erstatte Epiklorhydrin, for eksempel ved å benytte alternative fremstillingsmetoder for epoksyharpikser; erstatningsstoffer for epoksyharpikser i ulike bruksområder som belegg, bygge- og anleggsvirksomhet, lim, laminater og kompositter; alternative prosesser for syntese av glyserin; og erstatninger for Epiklorhydrin-elastomerer. Der det ikke er mulig å erstatte Epiklorhydrin og bruk av Epiklorhydrin ikke kan unngås, må det treffes tiltak for å redusere eksponeringen.

Den mest effektive måten å unngå eksponering for epiklorodrin på er å utvikle og ta i bruk lukkede systemer. Der dette ikke er mulig, bør det iverksettes tekniske tiltak som effektiv lokal avtrekksventilasjon, supplert med god ventilasjon på arbeidsplassen, samt kontroll av effektiviteten, for å sikre at eksponeringen reduseres så mye som teknisk mulig.

Gjennomfør regelmessige eksponeringsvurderinger for å kontrollere om de eksisterende beskyttelsestiltakene er effektive, eller om det er nødvendig å iverksette ytterligere tiltak. Arbeidstakerne må være klar over virkningene av eksponering og bør få regelmessig opplæring i de kontrolltiltakene som er nødvendige for å arbeide sikkert med epiklorhydrin og forhindre eksponering. Det anbefales å involvere en bedriftslege. Oppfordre arbeidstakerne til å rapportere om tidlige symptomer. I tillegg bør alle arbeidstakere få instruks om å vaske hendene grundig før de tar pause eller går inn i et annet område, og om å vaske seg og skifte klær ved slutten av hvert skift.

Sørg for at arbeidstakerne har tilstrekkelig personlig verneutstyr, for eksempel verneklær og hansker, dersom det er nødvendig. Personlig verneutstyr bør ikke brukes som eneste forebyggende tiltak. Så mange av de ovennevnte tekniske og organisatoriske tiltakene som mulig må være iverksatt på forhånd. I tillegg må man ved valg av utstyr ta hensyn til anatomien til de ansatte som skal bruke det, og når det gjelder åndedrettsvern som baserer seg på ansiktsjustering, anbefales det på det sterkeste at det gjennomføres en tilpasningstest på hver enkelt person.

Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei og kun betraktes som en midlertidig løsning, etter at alle mulige tekniske løsninger er uttømt. Arbeidstakerne bør få den nødvendige opplæringen og informasjonen for riktig bruk og vedlikehold av PVU.

Referanser: ECHA, Klassifisering, merking og emballering av stoffer, IARC, ICSC, IOM