Facts om Etylenoksid

Det anslås at 46 900 arbeidstakere i EU utsettes for etylenoksid. Eksponering for etylenoksid skjer hovedsakelig gjennom innånding og svelging. Stoffet er klassifisert som kreftfremkallende stoff i kategori 1B og kan forårsake leukemi, lymfekreft og brystkreft.

Eksponering er også knyttet til spontan abort, genetiske skader, nerveskader, perifere lammelser, muskelsvakhet samt nedsatt tanke- og hukommelsesevne. Den flytende formen av etylenoksid kan forårsake alvorlig hudirritasjon ved langvarig eller begrenset eksponering.

Hvor risiko oppstår

Det er stor risiko for at arbeidstakere i helsevesenet, trykkeribransjen, kjemisk industri og gummi- og plastindustrien blir utsatt for Etylenoksid.

Mer om stoffet

Etylenoksid er en brannfarlig, fargeløs gass ved temperaturer over 10,7 °C som lukter av eter ved giftige konsentrasjoner. Den har høyere tetthet enn luft, noe som betyr at den lett kan spre seg langs bakken. Etylenoksid finnes i produksjonen av løsemidler, frostvæske, tekstiler, vaskemidler, lim, polyuretanskum og legemidler. Den viktigste bruken av etylenoksid er som et kjemisk mellomprodukt i fremstillingen av etylenglykol. Stoffet finnes i mindre mengder i desinfeksjonsmidler, steriliseringsmidler for krydder, kosmetikk og kirurgisk utstyr.

Det gjelder en bindende EU-grenseverdi for yrkesmessig eksponering på 1,8 mg/m³ (TWA).

Farer som kan oppstå

Akutte effekter og tidlige symptomer ved eksponering for Etylenoksid kan omfatte øyesmerter, sår hals, pustevansker, tåkesyn, svimmelhet, kvalme, oppkast, hodepine, kramper, blemmer, hoste, økt forekomst av spontanaborter hos kvinnelige arbeidere, testikkeldegenerasjon og redusert sædkonsentrasjon. Vannløsninger kan forårsake blemmer på huden. Rask fordampning av stoffet i flytende form kan forårsake forfrysninger. Langvarig eller gjentatt kontakt med Etylenoksid kan forårsake hudsensibilisering. Langvarig eller gjentatt innånding kan forårsake astma. Stoffet kan også påvirke nervesystemet. Langvarig eksponering kan forårsake leukemi, lymfekreft eller brystkreft.

Latenstiden for etylenoksidrelatert kreft varierer fra ni til 20 år.

Hva du kan gjøre

Den mest effektive måten å forhindre eksponering på er å erstatte med produkter uten etylenoksid eller med lavere innhold av etylenoksid. Hvis produkter som inneholder etylenoksid ikke kan erstattes, bør eksponeringen for etylenoksid reduseres ved hjelp av tekniske tiltak. Installer for eksempel gnistfrie ventilasjonssystemer og sørg for øyedusj og sikkerhetsdusj hvis det er fare for kontakt eller sprut. Gjennomfør jevnlig nøyaktige eksponeringsmålinger, slik at man vet når det er nødvendig å iverksette tiltak. Undersøk om arbeidstakerne melder fra om tidlige symptomer. Sørg for at arbeidstakerne hele tiden er klar over virkningene av eksponering. I tillegg bør arbeidstakerne få opplæring i farer, sikre arbeidsrutiner og effektive hygienetiltak.

For å sikre personlig beskyttelse bør arbeidstakere til enhver tid bruke vernebriller og egnet verneklær for å beskytte huden i områder der det er fare for sprut av flytende Etylenoksid. Alt klær som er blitt skadet av Etylenoksid, skal kastes. Personlig verneutstyr (PVU) bør kun brukes som en siste utvei, etter at mulige tekniske løsninger er innført. Arbeiderne bør ikke spise, drikke eller røyke mens de arbeider med Etylenoksid.