Det kan antas at flere millioner arbeidstakere i EU blir utsatt for den gruppen kjemikalier som ofte finnes i løsemidler, kjent som flyktige organiske forbindelser (VOC). Denne heterogene gruppen omfatter stoffer som Benzen og Formaldehyd, som er blant de vanligste arbeidsrelaterte kreftfremkallende stoffene i EU.
Eksponering skjer vanligvis ved innånding, eller – når det gjelder stoffer som tas opp gjennom huden – via huden.
Noen VOC-er er klassifisert som klart kreftfremkallende stoff (f.eks. Benzen – kreftf. kat. 1A, eller Formaldehyd – kreftf. Cat 1B) eller som reproduksjonsskadelige (f.eks. Toluen – Repr. Cat 2). Siden VOC-er utgjør en heterogen gruppe av stoffer, er det mulig å bli utsatt for flere stoffer samtidig i form av en blanding. Eksponering for en slik blanding av skadelige stoffer kan øke den tilhørende kreftrisikoen betydelig.
Hvor risiko oppstår
VOC-er omfatter et bredt spekter av vanlige stoffer, for eksempel de som finnes i løsemidler, (fossile) drivstoff, rengjøringsmidler, maling og lakk, plantevernmidler/pesticider og lim.
På arbeidsplassen forekommer de først og fremst der hvor organiske løsemidler brukes, bearbeides eller frigjøres som biprodukter. Høy eksponering eller toppeksponering forekommer ved sprøytemaling, rengjøring eller avfetting med løsemidler, tankrengjøring i trange rom og ved vedlikehold eller renovering av bygninger. Videre forekommer eksponering av middels intensitet i kjemisk industri og plastproduksjon, ved fremstilling av lim, belegg og trykkfarger samt ved bearbeiding av gummi og plast.
Annen eksponering skjer vanligvis ved maling og overflatebehandling, ved reparasjon og vedlikehold av kjøretøy, i trykk- og forlagsbransjen, i rengjøringsbransjen og i helsevesenet.
Mer om stoffet
Generelt sett er VOC-er – avhengig av definisjonen – organiske forbindelser som har et damptrykk på 0,01 kPa eller mer ved 293,15 K, eller organiske forbindelser med et kokepunkt på opptil 250 °C ved et standardtrykk på 101,3 kPa. Følgelig går betydelige mengder av disse stoffene over i gassfase selv ved romtemperatur, noe som medfører en risiko for eksponering, først og fremst gjennom innånding. Samtidig er mange av disse stoffene lipofile og kan dermed potensielt tas opp gjennom huden, for eksempel de organiske løsemidlene Benzen, Toluen og Xylen.
Det finnes ingen bindende grenseverdier for yrkesmessig eksponering på EU-nivå, men det finnes bindende grenseverdier for Benzen (0,66 mg/m³), Formaldehyd (0,37 mg/m³) og Vinylklorid (2,6 mg/m³).
Farer som kan oppstå
Avhengig av sammensetningen kan akutt eksponering for VOC-er føre til ulike symptomer, som svimmelhet, hodepine eller irritasjon i øyne, nese og luftveier.
På lang sikt kan eksponering føre til kreftformer som leukemi (Benzen), kreft i nesesvelget (Formaldehyd) eller leverkreft (Vinylklorid).
Noen VOC-er er også klassifisert som reproduksjonsskadelige (for eksempel Toluen – kategori 2).
Hva du kan gjøre
Ideelt sett bør eksponeringsrisikoen fra VOC-er begrenses gjennom erstatning eller eliminering. Å velge stoffer med lavere damptrykk bidrar til å redusere utslippet av stoffet til omgivelsesluften. Sjekk om det er mulig å bruke vannbaserte systemer for å redusere bruken av løsemidler. Erstatt desinfeksjonsmidler med slike som er fri for aldehyder.
Bruk stoffene i lukkede systemer for å forhindre eksponering, og fang opp utslipp ved kilden ved hjelp av lokal avtrekksventilasjon. Gjennomfør eksponeringsmålinger på arbeidsplassen, blant annet for å vurdere eksponering for blandinger av stoffer, og vær oppmerksom på den økte risikoen ved samtidig eksponering for flere stoffer. Minimer eksponeringstiden og unngå hudkontakt. Skift arbeidsklær regelmessig for å redusere risikoen for forurensning.
Til slutt kan personlig verneutstyr (PVU) også tas i bruk når alle andre forebyggende tiltak er uttømt, for å minimere eventuell gjenværende eksponering ytterligere: for eksempel ved bruk av egnede vernehansker, vernebriller og åndedrettsmasker. I denne sammenhengen må verneutstyrets størrelse, type og effektivitet tilpasses farene på arbeidsplassen og de individuelle forholdene.
Kilder: Det føderale miljøverndepartementet, Det europeiske miljøbyrået, Europakommisjonen, EUR-Lex, EU-OSHA (WES), Det tyske toksikologiske selskapet, GESTIS, WHO
