Facts om Silisiumkarbidfibre

Det foreligger ingen anslag over det nåværende antallet arbeidstakere som utsettes for silisiumkarbidfibre i EU. Det er imidlertid kjent at eksponering hovedsakelig forekommer i bransjer som driver med produksjon og bearbeiding av silisiumkarbid, samt ved bruk av materialer som inneholder silisiumkarbid.

Arbeidsrelatert eksponering skjer hovedsakelig gjennom innånding av luftbårne fibre som dannes under industrielle prosesser som ovnsdrift, knusing, maling eller maskinbearbeiding. Disse fibrene er svært små og kan forbli svevende i luften, noe som gjør dem lette å puste inn.

Silisiumkarbidfibre er klassifisert i henhold til Klassifisering, merking og emballering av stoffer (CLP) som kreftfremkallende stoff i kategori 1B (kan forårsake kreft hos mennesker ved innånding). Det kreftfremkallende potensialet er hovedsakelig knyttet til fibrenes form, størrelse og hvor lenge de blir værende i lungene.

Eksponering for silisiumkarbidfibre kan føre til alvorlige helseskader. Den vanligste kreftformen som er observert hos arbeidere er lungekreft, og det er også bekymring for mesoteliom.

Hvor risiko oppstår

Yrkesmessig eksponering for silisiumkarbidfibre forekommer hovedsakelig i bransjer der silisiumkarbid produseres eller brukes, blant annet innen produksjon av ikke-metalliske mineraler, ildfaste produkter, tekniske keramiske produkter, metallbearbeiding, maskinproduksjon og transportutstyr.

Yrker med høyest risiko for eksponering omfatter operatører av ovner, knusere, fresemaskiner eller prosessanlegg, produksjonsarbeidere, vedlikeholdsarbeidere, maskinister, metallslipere og -polerere, samt arbeidere som håndterer komposittmaterialer. Disse arbeidstakerne kan være utsatt for samtidig eksponering for andre kreftfremkallende stoffer, som krystallinsk silisiumdioksid, polycykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), dieseleksos, metaller som seksverdig krom eller nikkel, asbest eller sveiserøyk. Arbeidstakere kan bli eksponert i flere ledd av produksjonen og håndteringen. Støvintensive oppgaver kan også forurense klærne og føre til indirekte eksponering.

Det er også sannsynlig at man blir utsatt for silisiumkarbidfibre ved produksjon av motorvogner og i bygge- og anleggsvirksomheten (f.eks. blant operatører som utfører sandblåsing).

Mer om stoffet

Silisiumkarbidfibre er faste, uorganiske fibre som består av silisium og karbon. De er ekstremt harde, kjemisk stabile og uoppløselige i vann, og de kan spres i luften som støv og fibre under håndtering og bearbeiding.

De kan oppstå utilsiktet under produksjonen eller fremstilles bevisst som «whiskers» til spesielle formål.

Fibrenes størrelse og form er avgjørende for helserisikoen. Silisiumkarbidfibre har vanligvis en diameter på under 3 mikrometer og en lengde på over 5 mikrometer. På grunn av sin lille størrelse, som ligner på asbestfibre, kan de nå de dypeste delene av lungen når de inhaleres, og de kan forbli der i lange perioder og er ikke lette å fjerne fra kroppen.

Silisiumkarbidfibre brukes hovedsakelig i høytytende komposittmaterialer der det stilles krav til høy styrke, lav vekt og motstandsdyktighet mot ekstreme temperaturer, for eksempel i fly- og romfartsmotorer, romfartøy, forsvarsapplikasjoner, industrielt høytemperaturutstyr og andre avanserte ingeniørsektorer.

Helserisikoer som kan oppstå

Den viktigste eksponeringsveien for silisiumkarbidfibre er innånding.

Kortvarig eksponering kan føre til irritasjon og betennelse i luftveiene.

Langvarig eksponering kan forårsake lungekreft og muligens mesoteliom. Andre alvorlige ikke-kreftrelaterte helsevirkninger omfatter pneumokoniose og kronisk lungesykdom, som kan redusere lungefunksjonen og føre til pustevansker. Alle disse sykdommene har ofte lange latensperioder, vanligvis flere tiår mellom eksponering og sykdomsdebut.

Hva du kan gjøre

Man bør så langt det er mulig vurdere å erstatte silisiumkarbidfibre med tryggere alternativer eller prosesser. For enkelte bruksområder (f.eks. komponenter for termisk beskyttelse, varmeskjold eller varmgasskanaler) har oksidkeramiske fibre eller kontinuerlige karbonfibre blitt foreslått som erstatninger.

På grunn av egenskapene til silisiumkarbidfibre bør hovedfokuset i risikostyringen ligge på å begrense utslipp av fibre i luften og forhindre innånding, snarere enn å kontrollere damper eller væsker. Effektiv ventilasjon (generell eller lokal avtrekk), støvdemping og inneslutning er derfor avgjørende tiltak på arbeidsplasser der det håndteres silisiumkarbidfibre. Organisatoriske tiltak bør omfatte opplæring av arbeidstakere, begrensning av eksponeringstiden, regelmessig rengjøring og eksponeringsovervåking.

Workers should follow good hygiene practices and use personal protective equipment (PVU) as a last resort when necessary and after introducing the possible technical and organizational solutions. I noen tilfeller er det imidlertid nødvendig med åndedrettsvern for arbeidstakere mot innånding av silisiumkarbidfibre, for eksempel ved inngrep i ovner eller prosesser, eller ved maskinering/sliping av komposittmaterialer som genererer støv som inneholder respirable fibre. Arbeidsgivere må sørge for at åndedrettet ikke blir ekstra fysisk krevende (f.eks. ved bruk av motoriserte luftrensende åndedrettsvern). Det anbefales på det sterkeste eller er obligatorisk, i samsvar med nasjonal lovgivning eller praksis, at det gjennomføres en tilpasningstest på hver person for å sikre tilstrekkelig beskyttelse. Åndedrettsvern må rengjøres/skiftes ut regelmessig.

Referanser: ECHA, IARC, RAC