Utslipp av prosessgenererte kreftfremkallende stoffer fra forbrenning

De fleste farlige stoffer er merket og identifisert, men det finnes også kreftfremkallende stoffer som oppstår som et biprodukt under en arbeidsprosess, såkalte prosessgenererte kreftfremkallende stoffer (PGC). Ettersom PGC vanligvis ikke er merket og ikke omtales i sikkerhetsdatabladene, må disse PGC vies spesiell oppmerksomhet i arbeidsmiljøarbeidet fordi millioner av arbeidstakere i Europa daglig utsettes for PGC.

En av prosessene som avgir PGC er forbrenning. Forbrenning er en reaksjon mellom et drivstoff og et oksidasjonsmiddel, samtidig som det frigjøres varme. Under forbrenningen dannes det nye kjemiske stoffer fra brenselet og oksidasjonsmiddelet, noe som skaper eksos. I arbeidssituasjoner frigjøres kreftfremkallende (og andre farlige) stoffer ved forbrenning og utgjør en fare for arbeidstakerne. Eksempler på arbeidssituasjoner der eksponering for kreftfremkallende stoffer fra forbrenning forekommer, er sveising(sveiserøyk) eller innånding av dieseleksos.

Hvilke aktiviteter fører til utslipp?

Røyk dannes når et metall eller annet materiale varmes opp og dampene kondenserer til svært fine partikler i luften. Disse dampene kan frigjøres ved sveising, smelting, oppvarming, brenning, lodding og herding av materiale. En motor i drift avgir karbonforbindelser og mange andre kjemiske forbindelser som inneholder kreftfremkallende stoffer, men eksponeringen kan likevel finne sted når motoren er slått av i rom uten eller med lite ventilasjon.

Hvor risiko oppstår

Forbrenningsprosesser finner sted i en rekke ulike bransjer, som metallbearbeiding, bygg og anlegg, skipsverft og transportindustri. Eksponering for avgasser fra motorer finner sted i yrker som mekanikere i bussgarasjer og lastebilterminaler, lastebilsjåfører, brannmenn, bygningsarbeidere, gaffeltruckførere, folk som arbeider med faste kraftkilder som kompressorer og generatorer, arbeidere som laster og losser skip eller fly, olje- og gassarbeidere og bompengearbeidere.

Hvor mange arbeidere er eksponert?

Det anslås at 3,6 millioner arbeidstakere i Europa er eksponert for eksos fra dieselmotorer. I tillegg er millioner av arbeidstakere i EU eksponert for røyk som inneholder kreftfremkallende metaller som bly, beryllium, kadmium og nikkel. Eksponering for krom VI skjer ved sveising av rustfritt stål, ikke-jernholdige legeringer, kromatbelegg og enkelte sveisetilsatsmaterialer. Antallet eksponerte for krom VI er anslått til 900 000 arbeidstakere i EU. Sveising av (metall)belegg og rester, som kadmiumbelegg og plastbelegg, kan også føre til utslipp av giftige damper.

Faktorer som påvirker eksponeringen

Faktorer som påvirker arbeidernes eksponering for forbrenningsrøyk, er typen prosess, sammensetningen av materialet som forbrennes, omgivelsene på arbeidsplassen (åpent område eller lukket rom), typen ventilasjonskontroll (mekanisk eller lokal) og arbeidsmetodene.

Helseeffekter

Kilden til materialet som forbrennes, bestemmer røyktypen og dermed helseeffekten. Stoffer som øker kreftrisikoen er krom (lunge); høyere risiko for kreft mistenkes for nikkel (lunge, nese), kadmium (lunge, nyre, prostata), bly (lunge, mage og urinblære), beryllium (lunge). For detaljert informasjon om helseeffekter for spesifikke kreftfremkallende metaller og materialer, se faktaarkene for de enkelte stoffene på nettstedet: Dieselutslipp og Sveiserøyk.

Hva skal jeg gjøre?

• Forbrenningsrøyk anses vanligvis ikke for å være helsefarlig, så man bør være ekstra oppmerksom på disse stoffene og tiltak for å redusere eksponeringen. Som for alle andre kjemiske stoffer må man foreta en risikovurdering av eksponeringen av de ansatte for forbrenningsrøyk (f.eks. dieselutslipp eller sveiserøyk). Still for eksempel følgende spørsmål: Slippes det ut røyk i lukkede arbeidsområder? Er det iverksatt tiltak for å redusere eksponeringen? Rapporterer arbeidstakerne om irriterte øyne eller lunger?
• Den beste løsningen er å minimere røyken så nær kilden som mulig ved å legge om arbeidet og revurdere teknikken og materialene som brukes, for eksempel en avsuget sveisepistol. Hvis dette ikke fungerer, bør utslippet kontrolleres i nærheten av kilden, for eksempel ved hjelp av lokale avtrekksanlegg. På https://www.dustfreeworking.tno.nl/ finner du et utvalg av gode verktøy for røykavsug.
• Åndedrettsvern, som er utformet for å beskytte brukeren mot innånding av skadelig støv, røyk, damp eller gasser, skal bare brukes som en siste utvei.